Skadevirkninger av alkohol

Statistikker fra 2005 viser at nordmenn er blant de minst alkoholskadde i Europa – og at det er restriktiv politikk kombinert med et høyt avgiftsnivå som ligger til grunn for dette. Allikevel sliter rundt 10% av befolkningen med alkoholproblemer.

Hvert år dør 600.000 europeere av alkoholskader. 55.000 er i alderen 15 til 29 år. Én av fire dødsfall for menn under 30 år i Europa skyldes alkohol. Dette tilsvarer en prosentandel på 26!

Med unntak av de vinproduserende landene i Sør-Europa og muslimske land, er drikkemønsteret globalt preget av mer fyll enn vi liker å tro. Men i motsetning til hva mange tror, er det ikke bare beruselsesdrikking som utgjør et problem. Et høyt daglig forbruk, selv om det skjer i forbindelse med måltider, utgjør en stor helserisiko. Alkohol er en av de største globale helseproblemene vi står overfor i dag. 

Rusfeltets samarbeidsorgan, ACTIS, har undersøkt helsestatistikken for tolv vesteuropeiske land. Bare i de tolv vesteuropeiske landene dør 160.000 mennesker årlig av alkoholskader, tilsvarende drøyt halvparten av dødsofrene i tsunami-katastrofen.

Tall fra ACTIS viser også at det hvert år dør 3000 finner av alkoholrelaterte skader. I Danmark (som man gjerne sier at har et sunt og avslappet forhold til alkohol) er det i snitt 2500 dødsfall, i Sverige 1700, mens Norge bare har 400 dødsfall årlig grunnet alkohol. Til sammenlikning drikker finnene 9,4 liter ren alkohol i året, danskene 11,5 liter og svenskene 10,3 liter.

I Norge har vi et gjennomsnittlig konsum på 6 liter ren alkohol i året. 

Man ser nå en tydelig utvikling i resten av Europa hvor en rekke land legger seg tettere opp til ”den norske modellen”. Det er ingen tvil om at en restriktiv alkoholpolitikk bidrar til å redusere de menneskelige og økonomiske skadevirkningene av alkohol, hevder ACTIS. For eksempel økte Tyskland i fjor rusbrusavgiften med åtte kroner. Omsetningen i butikkene gikk ned med 65% sammenliknet med året før. Og redusert konsum fører, som vist over, til færre skader.

Alkoholisme som sykdom

Statistikkene over viser altså at høye alkoholavgifter og begrenset tilgjengelighet begrenser skadeeffektene. Det berømmelige normaliserte forbruket man skal ha nedover i Europa, er på sikt mer skadelig både for individet og samfunnet. Men hvorfor ender helt vanlige mennesker opp med alkoholproblemer – både her og i utlandet?

Det er både offisielt anerkjent og tydelig ut fra statistikkene at alkoholisme er en folkesykdom. Men det er sjelden man ser noen betro i offentlighet at de lider av alkoholisme som om det skulle vært sukkersyke eller kreft. Altså er det et delvis skam- og tabubelagt område – som ikke nødvendigvis er noe lettere å vedkjenne seg i land hvor alle rundt en nytter stoffet i hverdagen. Allikevel sliter rundt 10% av befolkningen med alkoholproblemer bare i Norge. Det ligger nesten implisitt at de fleste av disse er helt ordinære nordmenn med familie og nitilfirejobb.