Åtte myter om rusavhengighet

Det følgende er en WHO-liste fra 2004 over typiske fordommer mot rusmisbruk. Som World Health Organization anerkjenner, er det å være rusavhengig - enten det er av lovlige eller ulovlige substanser - en sykdom, og ikke en skamplett en behøver å dekke til. Som sykdom er rusavhengighet heller ikke forbeholdt visse grupper eller karaktertyper. For å få bukt med slike myter, er det derfor essensielt at samfunnsproblemet behandles i full åpenhet.

1. myte:

Rusavhengighet skyldes enkelt og greit svak vilje eller karakter.

Fakta: Avhengighet er en hjerneforstyrrelse, og folk som sliter med rusavhengighet har endret hjernestruktur og -funksjonering. Det er sant at avhengighet uttrykkes i form av tvangsatferd, men denne atferden er sterkt knyttet til forandringer i hjernen som skjer over tid, ved gjentatt bruk av rusmidler. I senere år har det også vist seg at individer er mer eller mindre genetisk disponerte for å utvikle rusavhengighet.

2. myte:

Rusavhengige mennesker kan lett gå tilbake til sporadisk bruk.

Fakta: Rusavhengighet er vanskelig å kontrollere på grunn av ufrivillig rusbruk og -jag. Dette fører til repetitiv bruk og en søken etter rus, som trosser de helsemessige og sosiale konsekvensene. Når en først er avhengig, feiler en ofte i sine forsøk på å slutte.

3. myte:

Det er ikke verdt bestrebelsene å investere i behandling for rusavhengige. Det er sløsing med offentlige midler.

Fakta: Å investere i bevisbasert behandling for rusavhengighet, minker negative helsemessige konsekvenser, samt sosiale effekter som kriminalitet, økonomiske byrder og HIV-infeksjoner. Behandling har vist seg å være kostnadssparende både i i- og uland. Det koster mindre enn å holde noen i fengsel.

4. myte:

I mitt land har ikke folk rusrelaterte problemer.

Fakta: Ingen land er immune mot rusrelaterte problemer. Rusmisbrukere finnes over hele verden både blant menn, kvinner og ungdom. Tilfellene av rusavhengighet er stigende, og i mange land er rusmisbruk drivkraften for andre epidemier. I 2004 rapporterte 114 land HIV-infeksjoner som følge av dopinjisering.

5. myte:

Rusrelaterte problemer affiserer bare folk i i-land.

Fakta: Det finnes sterke beviser på en økning i rusrelaterte problemer i utviklingsland, med betydelig innflytelse på dødelighet, sykdom og annen skade. Disse problemene affiserer i større grad de fattige, og er mer fremtredende blant de fattige i iland også.

6. myte:

Det er allerede gjort nok forskning på utformingen av politikken rundt alkohol- og narkotikarelaterte problemer, og mer forskning trengs ikke.

Fakta: Brukeratferden rundt alkohol og narkotika er dynamisk, med nye mønstre som forandrer seg avhengig av faktorer som: tilgjengelighet av rusmidler, introdusering av nye rusmidler, ny politikk og hurtige sosiale forandringer. Mer forskning er nødvendig for å utvikle nye behandlingsformer, preventive strategier og hjelpetjenester, og for å forstå sammenhengen mellom rusavhengighet og annen risikofylt atferd. Utfordringene med HIV i sammenheng med injisering, gir for eksempel et nytt utgangspunkt for ytterligere forskning.

7. myte:

Rusmisbrukere får ikke tilstrekkelig med straff.

Fakta: Mennesker med helsemessige problemer burde få og profittere på helsetjenester og ikke straff. De mulige kort- og langsiktige konsekvensene av rusmisbruk, er blant annet: død, sykdom, sosial isolasjon og stigmatisering. Rusavhengige er blant de mest marginaliserte i samfunnet, og trenger behandling og omsorg. Å fengsle lovovertredere for rusbruk og -avhengighet, er ikke en effektiv preventiv eller behandlingsstrategi.

8. myte:

Alt som trengs for å kurere avhengighet er behandlingssentre - når du først er inne, er du kurert.

Fakta: Det finnes ikke noen magisk løsning på å behandle rusavhengighet. Det er en lang prosess, hvor de varierende tjenestene ikke er tilgjengelige eller tilbudt i passende grad. Rusavhengighet er en kronisk sykdom, som trenger gjentatt behandling inntil avhold er oppnådd. Ettervern er essensielt for en vellykket behandling, i tillegg til ettergivenhet og ansvar fra pasientenes side.

 

Kilde:

What do people think they know about substance dependence? av WHO.